Det kommet opp en del spørsmål om koronapandemien fra et mer åndelig perspektiv. En del undervisning er ute på nettet og de sosiale medier, mye godt og en del mer spekulativt. I denne artikkelen belyser jeg fem aktuelle spørsmål som mange har stilt: Er koronaepidemien en Guds straff? Har djevelen seiret når kirkene lukkes? Er korona et tegn på endetiden? Kan Gud bruke denne krisen til noe godt? Hva er vår oppgave som kristne i dagen situasjon?

Jeg mener at landet vårt trenger et kraftfullt Kristelig Folkeparti. Akkurat nå er partiet i en meget viktig fase etter flere år med intern uro og kamp mot «sperregrensen». Nå det gjelder å løfte partiet, vinne tilbake velgere og vinne nye velgere. Det kjennes som et alvor, nesten et «vinn eller forsvinn» foran valget om et år.

Å gå pilegrim har åpnet mange dører for meg. Pilegrimsvandringen har tatt meg med til nye steder langt unna allfarvei og gitt meg mange gode opplevelser, men det er den indre vandringen som har overrasket meg mest.

Kirker har alltid vært til for de som besøker dem. Selve grunnen til at vi har kirker er nettopp folka som dukker opp på gudstjenester, synger i kor, tenner lys, deltar på babysang, søker det guddommelige og markerer livets store begivenheter. Men disse kirkene som er så sentrale i folks liv - er de villige til å gjøre grep for å bevare miljøet, Guds skaperverk?

I denne vanskelige tiden med koronapandemi har noen antydet at dette kan være en Guds straff over synd og åndelig forfall. Vi har hørt lignende påstander eller synspunkt etter terrorhandlinger og jordskjelv. Når vi følger en del av debattene i kristne medier og på sosiale medier ser vi igjen og igjen at det er et dypt skille i oppfatning i synet på hvordan Gud handler i forhold til straff og dom.

I denne vanskelige tiden med koronapandemi har noen antydet at dette kan være en Guds straff over synd og åndelig forfall. Vi har hørt lignende påstander eller synspunkt etter terrorhandlinger og jordskjelv. Når vi følger en del av debattene i kristne medier og på sosiale medier ser vi igjen og igjen at det er et dypt skille i oppfatning i synet på hvordan Gud handler i forhold til straff og dom.

I denne vanskelige tiden med koronaepidemi har noen antydet at dette kan være en Guds straff over synd og åndelig forfall. Vi har hørt lignende påstander eller synspunkt etter terrorhandlinger og jordskjelv. Når vi følger en del av debattene i kristne medier og på sosiale medier ser vi igjen og igjen at det er et dypt skille i oppfatning i synet på hvordan Gud handler i forhold til straff og dom.

Det har gått et par dager siden jeg fredag skrev et innlegg på verdidebatt i stor indignasjon. Anledningen var Marius Timmann Mjaalands innlegg på torsdag 9. jan., om biskopenes tekst «Dåpens gave».

Debatten har gått friskt for seg på ulike facebook- tråder og her i Vårt Land om biskopenes tekst Dåpens gave, og jeg sitter igjen med en vond smak i munnen. Det får være grenser for hvor vrangt vi skal lese en tekst!